Mistet gleden?
Lever du etter andres forventninger? Setter du andre høyere enn deg selv hele tiden? Går du på akkord med deg selv? Hva tenker du og hva vil egentlig du?
Dette er store og viktige spørsmål som alle bør kjenne litt på. Jeg hører ofte: Jeg er ikke så glad lenger. Jeg har så liten tro på meg selv. Alle andre er så frie og modige. De står på og sier det de mener. Jeg tror ikke noen liker meg lenger, tenker du gjerne. Jeg må ha noen med meg når jeg kjøper klær og jeg kan ikke gå alene i et selskap. Det finnes mange hemninger og for noen er det så vanskelig at de nesten ikke har noe liv.
I dag vil jeg skrive litt om hva som jeg mener betyr noe. Det første jeg tenker på er å lytte til sin indre stemme. Hvor lett er det å gjøre det? Det kreves en hel del av deg som menneske. Du er født med en vilje og hvordan du bruker den er forskjellig fra menneske til menneske. Mange blir styrte. Det kan være foreldre som setter faste rammer og bestemmer det meste. Det kan være vennene dine som har bestemte meninger og er tøffe og tillater ikke at andre mener noe annet. Og, ikke minst kan det være at du finner deg en kjæreste eller partner som tar kontrollen over deg. Du er en snill og grei person som ikke liker å gjøre opprør. Det enkleste blir å føye seg under den dominante personen. Din egen mening kommer ikke frem og du lider.
Hvordan kan man være glad og lykkelig når man aldri får si ut hva man virkelig mener. Aldri gjøre de tingene man liker best, aldri ta seg litt ekstra tid til å gå en tur eller ta seg råd til å kjøpe seg noe fint for hverdagen kaller og noen har bestemt hvordan alt skal være. Det er ikke godt i lengden å følge et slikt regime, men det er mange som har det slik. Du går på akkord med deg selv og hvor lenge klarer du å strekke strikken før noe skjer?
Det å leve etter andres forventninger er slitsom og det tærer på energien. Da er det på tide å ta et oppgjør med det som trykker deg ned. Slutt å tenke at alle andre er bedre enn deg selv og at du ikke kan noe. Det er ikke så enkelt som det kanskje høres ut, men start med å være litt mer kritisk til andre. Gjør du det så vil du se at de er heller ikke feilfrie. Det kan hjelpe å snakke mer om det og så må du ta det viktige og avgjørende skrittet til å si at nå er dagen der og jeg har bestemt meg for at nå starter jeg mitt nye liv.
Det å starte i det små og velge ut de områdene en vil se på er nok den beste løsningen. Tar du alt på en gang, blir det fort for mye. Er det noe du synes du mestrer litt så sats på det. Det kan være at du er flink til å ta bilder, god til å finne urter som passer sammen når du lager mat, blomstene dine blir frodige eller du er flink til å brodere. Når noen roser deg og ditt arbeid, er det viktig å si takk. Kjenn hvordan det føles ut inni deg når du får slik ros. Ikke føys det bort og si at du ikke har gjort noe spesielt og dette var da ingenting. La rosen få slippe igjennom forsvarsverket ditt. La det få komme helt inn i hjertet ditt. Kjenn hva det gjør med deg. Videre er det viktig å notere seg at noen faktisk syntes at du var flink. Skriv gjerne ned kommentarer og legg den i en skuff. Samle de kommentarene du får, for gjør du ikke det, vil de snart gå i glemmeboken. Åpner du derimot skuffen og ser alle lappene med dato på og navnet på den som kommenterte så husker du det som om det skjedde dagen før.
En annen ting som jeg vil trekke frem er å gi slipp på fortiden. Det som er spist er spist og det som er gjort er gjort. Vi kan ikke endre historien hvor mye vi enn ønsker. Vi må leve med det. Det er viktigere å tenke at dette var vår lærdom. Jeg lærte noe av det og vil ikke gjøre den tabben en gang til. Hele livet vårt er en læringsprosess. Det tar tid og det er tøft til tider, og vi må av og til kjempe for å komme videre, men det gjør vi.
Vet du at desto mer du er deg selv, desto bedre er det. Da trenger du ikke høre på andres meninger. Du trenger ikke gjøre deg til. Du er bare deg selv og det er mer enn godt nok. Tenk på det neste gang du skal gjøre noe. Den som klarer å følge sin egen stemme, vil finne sin egen måte å gjøre ting på og da blir det helt riktig for deg. Selvfølgelig vil ikke alle være enige med deg eller meg. Men, hvordan ville samfunnet vært hvis vi alle tenkte, likte og sa de samme tingene. Da ville vi aldri kommet noe lenger for fantasien ville stoppet oss.
Slutt å sammenligne deg med andre. Vi vil aldri blir helt like og hvorfor skulle vi ønske det? Jeg har for lengst innsett at jeg alltid har gått mine egne veier og sagt og gjort ting slik jeg mente var riktig.
Jeg vil avslutte med en setning som kommer fra Sokrates: «Strong minds discuss ideas, average minds discuss events, weak minds discuss people. Så hev deg over dine negative tanker og filosofer over ideer og ikke bekymre deg over om noen ikke liker deg eller det du driver med. Da vil du merke at du får det mye bedre med deg selv og du kjenner gleden sprer seg.
Ønsker alle en gledelig dag.
