Mestring

Det er så mye som skal mestres. Det er noe vi ikke tenker så mye på, men hele tiden er det nye produkter og ting som må utforskes og læres. En kjensgjerning er at dess eldre du blir, jo mer vegrer du deg mot nye ting. Andre må mestre utfordringer for helsen har gitt de. Det kan være en like stor om ikke større utfordring.

Alle har jo pc i en eller annen form i dag. Det være seg i-pad, gammeldags stor pc eller at man har alt på mobilen. Men, det finnes fremdeles de som ikke har ønske om å ha en pc og som aldri har tatt i et tastatur. Fremdeles har de fast telefon og klarer seg godt med den. Noe annet vil de ikke høre snakk om. De er i mot alle nye fremskritt og føler seg alt for gamle til å tenke nytt. Flere av mine venninner har holdt fast om sin gamle mobil. De hevdet klart og tydelig at de ikke trenger noen av de nye, fancy tingene som de nye modellene har. Litt etter litt har de kommet med sine nye og spurt om hjelp. Faktisk har ofte foreningen gått med til opplæring, der vi før både strikket og sydde. Nye program blir installert og testet og de positive ordene hagler rundt oss. Snart er alle oppe og går på nye plattformer. Det er gøy når man får det til.

Jeg ha to døtre som begge er langt fremme når det gjelder nye elektriske ting. Det gjør at jeg også blir litt mer interessert og holder meg oppdatert på hva som skjer. Følger man med på utviklingen er det lettere å ta inn nye ting. Velger man å vente for lenge, blir spranget for stort og da trenger en så mye mer tid, energi og hjelp til å komme over den vanskelige kneiken.

For noen er det helt utenkelig å spørre om hjelp. De skal klare seg selv. I dagens samfunn går alt videre med uendelig større fart enn det jeg opplevde som liten. Før ble bilene laget etter samme mal i mange år. Du kunne kjøpe en type og visste at de ikke ville være foreldet og utgått type bare neste år. Nå er til og med bilsalg som brødvarer. Det blir gammelt og ubrukelig over natten. Hele tiden er det nye ting som kommer inn på markedet i rakettfart.

Hva skal man gjøre for å følge med? Jeg tror det er viktig å velge ut noen områder som en vil være med på. Det koster å være på høyden på alt. Det er det nok bare «jappene» som klarer og er villige til å bruke det som det koster å følge med. De ønsker å vise seg for omverdenen. Videre er det interessen som driver andre. Er det spill som er din store lidenskap så vil du gjerne ha en pc som er både hurtig, har stort minne og flott grafikk-kort. Andre er opptatt av å ta og behandle bilder. Det krever også lagringsplass, men nå til dags er det lagring i «skyen» og der er det nok plass bare en vil betale litt ekstra.

Små barn har en bratt læringskurve. De er så stolte når de klarer å gå. De viser med hele seg at er jeg ikke flink. Jeg får det til. Videre på skolen er det uendelig mye som skal mestres. Det er lesing og gangetabeller. Det blir sertifikater og eksamensbevis etter et utall av skoler og universitet. Men, stopper det noen gang? Vi blir aldri utlært. Selv om vi tror vi har det meste inne, så er det alltid noe mer en skulle satt seg inn i. Noen detter av og tenker at nå vil jeg ikke mer. Andre tar litt om gangen.

En gang tenkte jeg at det måtte være fantastisk å være en professor. Tenk å kunne alt. Det var før jeg forsto at de kun hadde sitt område som de var gode innen. Da var det ikke så interessant lenger. Det gjelder å meste det som er nødvendig for å komme videre, hvis man vil videre.

Fremdeles gir det en god følelse, det å mestre. Noen er så syke at de ikke klarer å komme seg opp om morgenen. Men, ved å mobilisere alle krefter, klarer de å stå opp. De klarer å komme seg videre. Det er de små tingene som gjør hverdagen litt rikere. Å mestre de enkle, små tingene. Ikke alle trenger å få pokaler for å ha løpt maraton eller nådd de høyeste fjelltoppene. Noen er mer enn glade for at de har kommet seg opp av dvalen som de har vært nede i eller klarer å gå noen skritt igjen etter en stor operasjon. De har mestret på høyt nivå. Det er mestring som teller.

Ønsker alle en mestringsfull dag.