Valentinsdagen
Å, du verden så kjekt å bli satt pris på. Få flotte, langstilkede, dypt røde roser. Å for en fryd. Hele hjertet gleder seg.
Det er rart hvordan vi finner på dager der vi blir oppfordret av handelsstanden til å gjøre litt ekstra for våre kjære. Det burde vi klart selv uten å bli minnet på det. Men, dagen med stor D er nok kommet for å bli. Det lyser i rødt og hjerter i nesten alle butikker fra bokhandel til matvarebutikker. Det er teddyer med hjerter, kort, blomster, lys og figurer, sjokolade, hjertekopper og håndkle bare for å nevne noen av de tingene jeg har sett. Det skal ikke være lett å overse og stakkars den som ikke har kjøpt med seg noe til den store dagen.
Fra gammelt av er det den romerske gudinnen Juno som ble feiret. Juno sto for kvinner, ekteskap og fruktbarhet. Feiringen startet den 14. februar. Den kristne feiringen var til minne om en helgen med navn Valentin og som led martyrdød. Han skrev avskjedsbrev til sin kjære Julia og undertegnet med teksten: fra din Valentin. Derved har vi forklaring på hvorfor det kalles Valentin's dag.
Jeg kan ikke huske at det var så vanlig da jeg var liten. Mulig vi kan legge skylden på morsdagen som er den andre søndagen i februar. Her gjøres det stas på alle morene. Valentinsdagen var mer for de som hadde kjærester. Jeg husker at det var en dag da man kunne sende kort og eller blomster fra en hemmelig beundrer. Dermed var det om å gjøre å finne ut hvem det var som var forelsket og ikke våget å ta kontakt.
I en undersøkelse fra 2004 var det hele 70 prosent av norske menn som ikke visste eller brydde seg om Valentinsdag. Derimot var det helt det motsatte da kvinnene ble spurt. Jeg tror at de fleste mener at det er unødvendig å ha en spesiell dag for at en skal bli minnet om at en setter pris på sin kjære. Det må man vise i ord og gjerninger hele tiden. Andre oppmerksomheter kan en kjøpe når det passer seg. I dag er det blomster og konfekt over alt til og med på en bensinstasjon.
For en del år siden var mine foreldre nede i byen. De holdt hverandre i hånden. Der ble de stoppet av en journalist fra TV Vest. Grunnen til at han stoppet de var at det var Valentinsdag og han spurte om de feiret dagen. Min far kysset min mor på munnen og sa at de ikke var vant med å feire denne spesielle dagen, men at de viste sin kjærlighet til hverandre på andre måter. Dette innslaget ble vist på tv og forteller at man ikke alltid trenger å kjøpe noe for å vise at man elsker noen.
Det vanligste er at det er mennene som skal huske på sin kjære, men hva med den andre parten? Skal ikke de også vise at de setter pris på sin kjære. Veien til en manns kjærlighet går via magen. Det vet nok de fleste kvinner. Da er det på sin plass å lage til litt ekstra god mat, dekke på bordet med lys og fint service. Det er ikke alltid så mye som skal til. I Danmark har de en matrett som kalles «Brændene Kærlighed» og som er fast tradisjon på Valentinsdag. Det er kanskje noe å tenke på for oss nordmenn også.
Ønsker alle en herlig dag. Sett pris på den du elsker på din måte og gjør det når det passer deg og gjør det ofte. Kanskje dagen i dag er den beste dagen å starte på?
